4 Kretapedia


This page is under construction

(Klikk på bildet som forstørres)

Dette kapitlet er viet Øst-Kreta

0506290023

Agios Nikolaos

040603002

AguiogAgios NikolaosAgioe    re opplysningerVVieVie-

Utsyn over Mirabellobukten fra høyden over Agios Nikolaos, Øst-Kreta, sett fra Villa Ariadne (Buchholz).   Photos Sven Buchholz

Fra Agios Nikolaosdsc_0044

050212004

 

sdc100203

sdc101572

sdc10177

Fra utkanten av Agios Nikolaos. Veien til Elounda i bakgrunnen

sdc10154

Fra Elounda

dsc_0009-1

(For ytterligere opplysninger om minoiske steder, med bilder, klikk her)

Gournia, minoisk ruinbosetning ved veien mellom Agios Nikolaos og Pachia Ammos. Byen ble utgravd på begynnelsen av 1900-tallet av Harriet Boyd (1871 – 1945). Stedet var bosatt fra omkring 2500 f. Kr., med største blomstring mellom ca. 1600 – 1450 f. Kr.  I denne perioden ble det oppført en imponerende bygning, et lite palass, kalt Guvernørens hus, på det høyeste punktet i byen, hvis ruiner, med sine smale gater og husfundamenter, klynger seg sammen i et nettverk ut over høyden. Enkelte trapper viser at de små hus kan ha hatt to eller flere etasjer. Husene har vært oppført i tre, med leirklinte vegger. Skålgroper på bl.a. dørterskler kan ha hatt en kultisk funksjon. Bosettingen har antagelig engang strukket seg ned til kysten, med et utgravd område som er 185 meter langt og 135 meter bredt. Gournia er kanskje det sted som gir det beste og mest sammenhengende inntrykk av en minoisk by i denne perioden. Smale gater og husfundamenter inngir en følelse av det liv som engang har utfoldet seg der for mer enn 3500 år siden. De små husene og hellelagte smugene kan ha meget til felles med små landsbyer på Kreta i dag. Stedet har ligget strategisk til i forhold til sjøruten langs Kretas nordkyst og har trolig hørt inn under Mallia. Guvernørens hus er 50 x 37 meter og kan ha vært et lite palass, med lagerrom og rom for religiøse ritualer og kultus. Tilhugne stenblokker tyder på en staselig fasade mot byens sentrale torg i syd. Til siden ligger en stor, flat offerstein eller alter med store skålgroper og et hull nær kanten, trolig til oppsamling av blod fra offerdyr. Utgravninger har brakt for dagen segl og brokker av skrifttavler, som viser at stedet har vært et administrasjonssenter.

gornia11

Visiting Gournia. View of offering stone in the central square. 

Fra Kritsa

kritsa8

kritsa1

Fra veien til Lassithi-høysletten

sdc10253

Latsida

Stedet hvor man tar det med ro, beliggende mellom Agios Nikolaos og Malia, på veien til Milatos

sdc10109

Fra Milatos

sdc10025x

sdc101241

sdc101252

Mochlos, liten fiskerlandsby ved Mirabellobukten. På den lille øya utenfor kysten ligger ruiner etter en minoisk bosetning. Øya var i minoisk tid forbundet med fastlandet med en smal landtunge, som nå ligger under vann som følge av at landet har sunket.  Bosetningen ble gravet ut av Richard Seager i 1908. Her er gjort viktige arkeologiske funn, mange av dem er utstilt i det arkeologiske museet i Agios Nikolaos. Utgravinger av en over 4000 år gammel minoisk gravplass, med husgraver, urnegraver og grottegraver, bl.a. to store på øyas vestende, har gitt rike funn, også av små gullgjenstander og segl. Ruinene, som i dag er synlige på Mochlos, stammer fra tiden omk. 1500 f. Kr. To bygninger er også blitt avdekket bak den moderne byen Mochlos, ett hvor det er blitt fremstilt prydgjenstander og et pottemakerverksted. Begge husene hadde altre. Øya kan besøkes med båt fra landsbyen.

Utsyn over Mochlos

080304004w

071027-011w-4

dsc_0056

The village of Mochlos

080304003w

The island of Mochlos

071027-006w-71

Minoan ruins on the island of Mochlos

mochlos5

All photos Sven Buchholz

Film from Mochlos, with view of the island. (Glimpse of excavation in the Potter’s house)

Fra Myrthos, på sydsiden av Øst-Kreta

dsc_0019

dsc_0010-21

All photos Sven Buchholz

Fra Pacheia Ammos. Agios Nikolaos i bakgrunnen til høyre

dsc_0001-4

Palaikastro   Ytterst på Øst-Kreta

Fra Palaikastro

dsc_0021-22

Pictures from the Minoan Settlement of Palaikastro

Klikk på bildene for større format. Click on pictures for bigger size

051012-015

Den minoiske havnen / The Minoan harbour

051012-002

 
 
 
 
 
 
 
 
 

Eldre utgravninger er blitt tilbakefylt

p10101271

051012-009

Utsyn mot havnen

051012-014

051012-012

p1010131

p1010128

Plaka

dsc_0040

 Utsyn mot Plaka, sett fra Eloundadsc_0013

Pseira, en naken øy med minoiske ruiner i Mirabellobukten på Øst-Kreta, utenfor Mochlos, hvor det er gjort interessante arkeologiske funn. Utgravd av Richard Seager i 1906-07, senere utgravninger i 1984-92. Den minoiske bosetningen spenner over mer enn tusen år, fra midten av 3. årtusen til 1450 f. Kr, men øya har vært bosatt allerede i yngre steinalder, i 4. årtusen. Den minoiske bosetningen besto av seksti hus ordnet omkring et sentralt torg med en stor bygning som opptok hele den ene siden. Øya var den gang oppdyrket ved hjelp av terrasser, som ble vannet fra dammer med oppsamlet regnvann. Det egeiske området var imidlertid mer fuktig i 2. årtusen, enn det er i dag. Vest for bosetningen finnes en gravplass som går tilbake til yngre steinalder, hvor det er gjort funn av keramikk- og steinvaser, obsidian, bronseverktøy og smykker, og en minoisk seglsten med et inngravert skip. I en bygning ved torget ble det funnet malte stukkrelieffer og fragment av en freske som viser to kvinner i rikt vevde minoiske drakter. I det såkalte Rython-huset ble det gravd frem en rekke rytha, drikkekar benyttet ved religiøse seremonier. Større grupper av folk samlet seg i dette huset til gudsdyrkelse, her ble også gravd frem en rekke andre keramikkar og -kopper, bl.a en okseformet vase. En rython funnet av Seager i nærheten av den vesle havnen har form som en kurv, dekorert med dobbeltøkser. Atkomst med båt fra Mochlos.

Pictures from the Minoan settlement on Pseira

Mochlos in background to the left

080514-0211

080514-040

080514-0115

080514-016

All photos Sven Buchholz

I likhet med på Pseira, ser Palaikastro ut til å ha vært en blomstrende bosetning, men på ingen av stedene er det blitt avdekket en palassliknende eller dominerende bygningsstruktur.  Men det er gjort rike og viktige funn i Palaikastro, som er blant det beste av minoisk kunsthåndverk. Palaikastro, som har en betydelig ansamling av minoiske hus, er ikke blitt fullt utgravet, og utgravninger pågår

Sitia i bakgrunnen

dsc_0019-1

Spinalonga, sett fra Plaka

dsc_0041

Aartun, Kjell (1925 – ) Statsstipendiat, dr. philos, semittolog med ugarittisk som spesiale, bl.a. dosent ved universiteter i Berlin, Jerusalem og Lund. Kjell Aartun er særlig kjent for sin dechiffrering av minoisk skrift og språk, språket bak Linear A og Faistos-diskosen, som han viser er to sydsemittiske språk, den samme språkgruppe som arabisk tilhører. Aartun tolker diskosen som en fruktbarhetskultisk høysang. Han har også publisert viktige arbeider innen ugarittisk (fønikisk) språk. Kjell Aartun er medlem av Det norske vitenskapsakademi siden 1986 og ble i 2001 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for fremragende forskning innen oldsemittiske språk. Har lansert teori om at våre runetegn har sin opprinnelse i det indre Middelhav og Troja-området i Lille-Asia. De nordiske runene er i form klart beslektet med og er for en stor del identiske med eldre skrifttegn brukt i disse semittiske områdene allerede i norsk bronsealder, og de må skyldes innflytelse derfra. (Runer i kulturhistorisk sammenheng, 1994.)
Påstanden om at runene er avledet av det latinske alfabet, slik det er blitt hevdet, er meningsløs. Hvis den latinske skrift forelå i Norden den gang, ville man selvsagt ha benyttet den i utviklingen av et nordisk skriftspråk. Det ville være unødvendig å omforme de latinske bokstaver til skrifttegn som endog er i stor grad identiske med eldre skrifttegn fra det indre middelhavsområdet. Et slikt «tilfeldig» sammentreff ville være umulig. Forklaringen må være at runene er innført direkte fra det egeiske området, enten gjennom folkevandring, slik Snorre beretter, eller gjennom handelsforbindelser til det indre middelhavsområdet og Lille-Asia.

Dechiffreringen av den minoiske skrift og språket, samt tydningen av alle til da kjente Linear A tavler, er publisert i Die Minoische Schrift. Sprache und Texte. Band I (1992) og Band II (1997).

Kjell Aartun kunne i 1994 identifisere fem skrifttegn på et helleristningsfelt i Kongsberg som minoisk Linear A skrift. Hvert tegn viste seg å falle sammen med tegn på minoiske skrifttavler. Tegnenes lydverdier er kjent, og ved å sette dem inn i deres tilsvarende tegn i Kongsberg-innskriften, fremkommer to ord som kan leses ut fra Aartuns dechiffrering av det minoiske språk som et sydsemittisk språk.  Arabisk har utviklet seg fra gammel sydarabisk, og begge ordene som fremkommer i Kongsberg-innskriften, gjenfinnes, når lydutviklingen til moderne arabisk legges til grunn, i det arabiske vokabular. De to ordene som fremkommer, «mykt» og «rent», eller «(det) myke (og) rene», danner en forståelig sammenheng. Dersom tegnene var tilfeldig hugne figurer, ville de umulig kunne leses som fem Linear A-skrifttegn og like umulig som to arabiske ord. Det ville ikke være mulig å få mening ut av innskriften dersom den ikke var Linear A og Aartuns dechiffrering av det minoiske språk ikke hadde vært riktig. De to ordene kan henspille på noe som finnes i nærområdet, rent trådsølv, som er mykt og rent, og nettopp sølvet kan forklare hvorfor en minoisk innskrift befinner seg på Kongsberg. Det paradoksale er dermed at Kongsberg-innskriften viser at Aartuns  dechiffrering av minoisk skrift og språk må være korrekt.

Sven Buchholz, en nordmann som er bosatt på Kreta og er en kjenner av øya og dens forhistorie, har i mange år forsket på minoisk kultur og språk: http://www.araenil.wordpress.com

(Se  1 Linear A Minoan Crete  og  5 Kongsberg)

Kommentarer er stengt.

%d bloggers like this: