2 Gresk filosofi

2.1 Introduksjon

Hensikten med dette emnet er å gi en kortfattet og populær innføring i gresk filosofi og kulturhistorie, fra de eldste tider og ut gjennom antikken.
Vår vestlige kultur har sitt utspring i arven fra Hellas. Den ble ført videre av de romerske erobrere, og romersk kultur ble et speilbilde av den greske. Gresk filosofi og kultur har satt sitt preg på vår vestlige sivilisasjon, vår tenkning, den vitenskapelige utvikling og på vår arkitektur og kunst. Sentralt i den greske kulturarv står ideen om en tingenes orden, om en kosmisk harmoni som kan skues i himmellegemenes bevegelser. Denne tingenes iboende harmoni skulle speiles i samfunnslivet, i kunsten, i arkitekturen og i statsstyrelsen. Det er kanskje ikke tilfeldig at den moderne demokratiidé har sitt utspring i Hellas.

Men det vil være feil å tro at den greske tenkning, som siden oldtiden har vært grunnstammen i Vestens tenkning, i sin helhet er unnfanget og skapt i Hellas av grekerne selv. De gamle greske filosofer har trukket på arven fra den mesopotamiske og egyptiske religion og filosofi. De første greske tenkere vi kjenner, hadde studert i disse land og brakt kunnskapen med seg tilbake til sine hjemsteder.
Med sin geografiske plassering, kunne trådene samles i Hellas. Der ble kunnskapen overlevert i filosofiskoler og videre utviklet. De første greske filosofer vi kjenner, er de joniske. De samlet den encyklopediske viten fra disse gamle sivilisasjoner og ga den sitt eget preg. Slik ble den gamle mesopotamisk-egyptiske religion og filosofi ført videre, gjennom grekerne og over i Vestens tenkning.

Både Pythagoras og Platon hadde studert hos presteskapet i Babylonias og Egypts templer. Hos disse presteskaper sto særlig astronomien, eller snarere, astrologien, høyt i kurs. Selve den grunnleggende idé i gresk filosofi, om en kosmisk harmoni, var blitt overlevert fra Egypt. I egyptisk religion representerte himmelgudinnen Maat den kosmiske orden. Hva man kunne iaktta på stjernehimmellen, var selve den guddommelige styrelse som gjennomstrømmer verdensaltet. Denne harmoniske orden var den usynlige Guds synlige bilde og den høyeste Visdom og Rettferdighet. Harmoni bygger på symmetri og likevekt.

Derfor kalte de gamle grekere stjernehimmelen for kosmos, som betyr skjønnhet. Ved å gjenskape en harmonisk orden i jordelivet, ville også det rettferdige samfunn kunne opprettes. Det var den gamle egyptiske idé, uttrykt ved Maat. Kanskje er det nettopp denne verdensanskuelse som speiles i faraonenes milde smil.

Neste –>

Kommentarer er stengt.

%d bloggers like this: