2.8 Arven fra den eldste greske filosofi

Bare ytterst få fragmenter av skriftene til disse eldste greske filosofer er bevart og overlevert gjennom antikke forfattere.
Vi kan bare ane konturene av hva vi har mistet. Hvor meget av den gamle viten er ikke gått tapt ved ødeleggelsen allerede i oldtiden av det store biblioteket i Alexandria, som skal ha rommet omkring 900 000 bind (skriftruller), og som også hadde fått tilført 200 000 bind fra museet i Pergamon?

Dypest sett har den naturvitenskapelige spekulasjon sin rot i mystikken. Doktrinene til de eldste greske filosofer, de milesiske, lyder mer som inspirerte orakler, med utgangspunkt i at der finnes en orden i universet, utgått fra en første årsak, som vi er i stand til å gripe med vårt intellekt. Pythagoras var trolig en innviet i orfismen, den greske mysteriereligion.

For de gamle greske filosofer var det naturen som sådan som først og fremst opptok dem. Hva er naturens egentlige vesen? Parmenides hadde sagt at sansene bedrar oss, menneskets erfaringsverden er et skyggerike.

Demokrit (ca. 490 f. Kr. – ca. 400) nøt overordentlig anseelse i oldtiden. Han hadde i mange år reist i Asia og i Egypt og høstet lærdom og erfaring. I Storgrekenland ble han kjent med Pythagoras og eleatenes lære. Slik Demokrit så det, eksisterte ikke annet enn de ensartede og evige, udelelige partikler, atomene, og deres bevegelser i det tomme rom, for intet kan oppstå av intet og forgå i intet. Alt annet vi erfarer og observerer skyldes våre sanser.

Den organiserte verden danner seg når atomene tørner sammen og forbinder seg. I midten av universet oppstår jorden ved at flere og flere atomer leirer seg på den.
Dyr og planter oppstår ved at de fineste og glatteste atomer trenger seg inn mellom andre grovere og fremkaller liv og bevegelse. De utgjør menneskets sjel som holder legemets livsprosesser og bevissthet i gang.

Ved døden oppløses disse atomer, der er ingen sjelens udødelighet, alle fabler om det hinsidige er løgnaktige. Farger og lyd skyldes atomenes bevegelser som forplanter seg gjennom våre øyne og ører.
Vi kan således intet vite om tingene i og for seg, men kun om deres forhold til oss, hevder Demokrit. Sannheten ligger gjemt i en avgrunn. Sjelelig likevekt oppnår mennesket ved måtehold i nytelse og en harmonisk livsførsel.

Disse greske naturfilosofer betraktet verden, fri fra religiøse dogmer og påtrykk, og kan virke forbløffende forut for sin tid. Harmonilæren for vår tids musikk bygger f. eks. på Pythagoras, som delte oktaven i tolv. (Først omkring 1900 begynte man å bruke alle tolv tonene i samme skala.)

Det var først med fremveksten av renessansen i Italia, da den florentinske nyplatonisme og ny-pythagoreisme begynte å skake kirkens grunnvoller, at grunnen igjen kunne beredes for den naturvitenskap vi ser gry i det gamle Hellas.

Neste–>

Advertisements

Kommentarer er stengt.

%d bloggers like this: