2.2 Den eldste greske filosofi

Filosofi, dvs. ”kjærlighet til visdom”, slik vi kjenner den, hadde sin begynnelse i det gamle Hellas. I den filosofiske tenkning lå en søken etter alminnelig viten. Hellas besto opprinnelig av en rekke små, uavhengige bystater, med Aten som den viktigste. I de greske filosofiskoler ble spiren til Vestens vitenskapelige tenkning og utvikling skapt.

Den joniske filosofi, som stammer fra de greske bystater på Lilleasias vestkyst, begynner ca. 600 f. Kr. med Thales fra Milet og fortsettes gjennom Anaximandros, Anaximenes, Diogenes fra Apollonia, Heraklit, Anaxagoras og Archelaos, som var Sokrates lærer. Jonias livlige og selvstyrte kystbyer, uten kongemakt og presteskap, dannet ved sin beliggenhet et naturlig skjæringspunkt for de store oldtidskulturer. Det vises ikke minst ved Thales forbindelse med Egypt.

Med de joniske naturfilosofer holder en helt ny tankegang sitt inntog i menneskehetens historie, den vitenskapelige. Kosmos ble sett på som en komplisert mekanisme som lyder indre, evige lover, styrt av en kosmisk fornuft og orden. Med moderne naturvitenskap uttrykker vi denne orden i matematiske formler.

Filosofiens oppgave var å erkjenne naturen og dens prinsipp eller grunnvesen, ut fra den tanke at verden kan forstås. Ut fra spredte iakttakelser og undersøkelser søkte man mot en forståelse av verden og naturen. Hvordan er den skapt og hvilket stoff består den av?

Verdens byggesteiner, mente de greske filosofer, besto av fire grunnstoffer, jord, luft, vann og ild. Hvordan var den satt sammen og styrt? Hva var menneskets plass i universet? Heri lå spiren til det som skulle utvikle seg til naturvitenskap, men også til moralfilosofi.
Den orden, sammenheng og harmoni som den greske ånd alle vegne søkte å finne og gjenskape i jordelivet, ble bestemmende også for den moralske oppfatning. Verden ble oppfattet som et kunstverk med utspring i en guddommelig, harmonisk orden.

Den første naturvitenskapsmann vi kjenner, er Thales fra Milet, en av oldtiden ”syv vise”. I 585 f. Kr. forutsa Thales solformørkelsen den 28. mai 585, sannsynligvis ut fra opptegnelser som var gjort av babylonske prester. I Egypt overrasket han prestene ved sin likeså enkle som geniale metode til å regne ut pyramidenes høyde. Han målte deres skygge på den tid av dagen når menneskets skygge er like høy som det selv.
Thales mente at alle ting i virkeligheten måtte bestå av et felles urstoff, og at vann var denne ursubstans. Hans store betydning ligger i at han skiftet ut den mytologiske forståelse av verden med en forstandsmessig analyse av fenomenene.

Neste–>

Kommentarer er stengt.

%d bloggers like this: