2.1 Introduksjon

Hensikten med dette emnet er å gi en kortfattet og populær innføring i gresk filosofi og kulturhistorie, fra de eldste tider og ut gjennom antikken. Slik bakgrunnskunnskap kan forhåpentligvis gjøre et hellasopphold enda mer spennende og givende. Meningen er å presentere stoffet som en føljetong, fordelt på korte og oversiktlige kapitler.

Kap. 1
Vår vestlige kultur har sitt utspring i arven fra Hellas. Den ble ført videre av de romerske erobrere, og romersk kultur ble som et speilbilde av den greske. Gresk filosofi og kultur skulle sette sitt preg på vår vestlige sivilisasjon, på dens tenkning, vitenskapelige utvikling, på Europas arkitektur og kunst i det hele. Sentralt i den greske kulturarv står tanken om en iboende harmoni, en tingenes orden sprunget ut av den kosmiske harmoni som vi kan skue i himmellegemenes bevegelser.
Ideen var å flytte den kosmiske orden ned på jorden, hvor den skulle speiles i kunsten, i arkitekturen, i statsstyrelsen, i de mellommenneskelige forhold, kort og godt i hele samfunnslivet, hvor denne orden skulle reflekteres i det rettferdige samfunn. Det er derfor ikke tilfeldig at den moderne demokratitanke har sitt utspring i Hellas.

Men det vil være feil å tro at den greske filosofi og harmoniidé, som er fundamentet for Vestens filosofi og tenkning, er unnfanget og skapt i Hellas av grekerne selv. Disse ideer har sitt opphav i den gamle mesopotamiske og egyptiske religion og filosofi. De første greske tenkere vi kjenner, hadde studert i disse land og brakt kunnskapen med seg tilbake til sine hjemsteder.
Hellas lå slik geografisk plassert, at der kunne trådene samles. Der ble denne kunnskap overlevert i filosofiskoler og videre utviklet. De eldste greske filosofer vi kjenner, er de joniske. Grekerne samlet den encyklopediske viten fra disse gamle sivilisasjoner i en enhetlig filosofi og ga den sitt eget preg. Slik ble den gamle mesopotamisk-egyptiske religion og filosofi ført videre, gjennom grekerne og over i Vestens tenkning.

Både Pythagoras og Platon hadde studert hos presteskapet i Babylonias og Egypts templer og brakt kunnskapene med seg til Hellas. Hos disse presteskaper sto særlig astronomien høyt i kurs. Selve den grunnleggende idé i gresk filosofi, om den kosmiske harmoni, var blitt overlevert fra Egypt, hvor tanken om Maat, tenkt som himmelgudinnen, representerte himmellegemenes orden, deres regelmessige vandringer på himmelhvelvet.
Hva man kunne iaktta på stjernehimmeledn, var selve den guddommelige styrelse, den som gjennomsyret verdensaltet og representerte den høyeste Visdom og Rettferdighet. Slik var også himmellegemenes geometriske orden et bilde på selve Skjønnheten, den usynlige Guds synlige bilde.

Derfor ble himmelhvelvet kalt for kosmos, det greske ord for skjønnhet. Ved å flytte den kosmiske orden ned på jorden, ville man skape skjønnhet og rettferdighet i jordelivet. Det var den gamle egyptiske idé, slik vi ser den uttrykt i faraonenes milde smil.

Kommentarer er stengt.

%d bloggers like this: