Kongsberg

Kongsberg amatørarkeologiske forening ble stiftet i 2005. Foreningens medlemmer foretar systematiske undersøkelser i Kongsberg og omegn etter kulturminner og fornminner som kan stamme fra forhistorisk gruvedrift.

This site is developed in cooperation with the Kongsberg Amateur Archaeological Association (KAAF), established in 2005.                                                                                                                                                                                           Denne siden er under utvikling i samarbeid med Kongsberg amatørarkeologiske  forening (KAAF).  (Contact: m-jarnae@frisurf.no)

Texts in English and Norwegian.

See below the chapter, Rock panel with carvings (Helleristning) I, with pictures of the Linear A inscription, cupmarks and other carvings

The Kongsberg Silver Mines

The town of Kongsberg, founded in 1624, is famous for its rich occurences of native silver which were exploited in thousands of mines through centuries. The silver at Kongsberg is likely to have been discovered  far back in prehistory, maybe in Late Neolithic. Until a few years ago, the Kongsberg area was considered to have no significant history prior to 1623, if no history at all, the year the authorities discovered that local peasants had been extracting silver from old silver mines in the hills, called Silver Mines’ Hill due west of the present town. These silver mines, pertaining to a medieval mining district called Sandsberg, or Samsonberg by the German miners, called in by the king of Denmark-Norway, Christian III, in 1538 in order to modernize the old silver works, were closed down before 1545. The silver mines on Sandsberg, which belonged to the king, were rediscovered i 1623 in a mountain then called  «Silver Mines’ Hill» («Sølvbergås»), when a peasant, trying to sell illegally extracted native silver from these old mines, was arrested.  Consequently, after a break of approximately 80 years, Christian IV ordered a reopening of the old royal mines and founded the town. From the 1980-ies on, several unknown prehistoric finds have been made in the Kongsberg area. Among these discoveries in the hills and forests, are gravemounds (cairns) , shrines, megaliths and menhirs, ancient backfilled, very primitive mines and a panel with rock carvings and five signs, identified as Cretan-Minoan Linear A characters/syllables, approx. 3700 years old. (See Linear A Minoan Crete.) These remains seem to be connected to each other in one way or another and they are always close to old mines. This can hardly be coincidental. These remains seem to indicate that these mines were exploited as far back as in the earliest part of the Bronze Age.

Kongsberg Sølvverk

Sølvgruvedriften på Kongsberg ble inntil for få år siden ansett for å ha sin begynnelse i 1623. Nytt og tidligere upåaktet dokumentarisk kildemateriale, som er blitt trukket frem på lokalhistorisk hold,  viser imidlertid at det fantes sølvgruver som var blitt drevet før midten av 1500-tallet, inne på Gruveåsen i Kongsberg og at det var disse som ble gjenfunnet ved det såkalte sølvfunnet til to gjeterbarn i 1623. Gruvene tilhørte det gamle Sølvberget på Samsonberg til kong Christian III,  som var blitt nedlagt før 1545.  Sølvgruvedrift i Barbrokollen er automatsk fredet som kulturminne, eldre enn 1537. Den primitive driftsformen (se fotografi lenger ned i artikkelen) er kjent fra bronsealder. Kvartsdal gruve i Gruveåsen viser at gruvedrift på sølv fant sted på Underberget før 1500. En inskripsjon mellom to synker, en bønn til Jesusbarnet om beskyttelse, er i dansk språk fra sent 1400-tall. Kvartsdal gruve er en gjenopptakelse i 1692 av Quartal gruve (Qvartal er en sammentrekning av tysk Qvartz Tal) Quartal/Kvartsdal gruve dukker første gang opp i Sølvverkets regnskaper i 1628. Regnskapene oppgir at man starter i to gamle sjakter, som derfor er eldre enn Sølvverket, i alt nevnes fire gruvehull, de samme som i Kvartsdal gruve (noen annen gruve med sjakter finnes ikke i Kvartsdalen.) Et årstall ved inskripsjonen, 93, er derfor 1493.

Den første kjente eier av det senere Kongsberg sølvverk var således ikke Christian IV, men Christian III.  Det angivelige sølvfunnet i 1623 stammet i virkeligheten fra sølv som lokale bønder hadde hentet ut fra disse nedlagte gruvene,  som i 1539 hadde gått under navnet «Sølvberget».  «Sølvberget» dukker første gang opp i skriftlige kilder under sitt latinske navn, Argenti Fodinæ (som betyr  «Sølvgruvene») i Jacob Zieglers Schondia i 1532. På karter fra 1540- og 1550-årene er Sølvberget, eller Argenti Fodinæ tegnet inn mellom Drammensfjorden og Skiensvassdraget, hvilket viser at de lå i Sandsvær og er identiske med det som senere ble Kongsberg Sølvverk. «Sølvberget» og «Kronens kobberberg», samt enkelte jerngruver, utgjorde Sandsvær bergverk, eller Sandsberg, som det blir kalt i en kilde fra 1528.  Sandsberg, som strakte seg fra grensen til Eiker til jerngruvene på Meheia,  omfattet alle Sandsværs gruver. De innkalte tyske bergfolkene, som rustet opp eldre gruver på Sandsberg i tiden 1538 – 1545, forvansket navnet til Samsonberg. Kongens høvedsmannen på  Sølvberget på Sandsberg, Melchior Mardorff, er den første kjente direktør for (det senere) Kongsberg sølvverk.  Etter et avbrekk på 80 år, ble sølvgruvedriften på Sandsberg/Samsonberg gjenopptatt igjen på Gruveåsen av Christian IV. Da bøndenes hemmeligholdte sølvuttak i de gamle gruvene kom for en dag i 1623, og Christian IV truet med straffeforfølgelse, meldte straks flere bønder seg for å påvise flere gamle gruver i området, eller «Sølvbergås», som Gruveåsen het den gang. Da gruvene ble gjenopptatt  i slutten av oktober 1623, var det under sitt gamle navn, Sølvberget på Sandsberg. Først etter at byen ble grunnlagt i 1624, ble navnet endret til Kongsberg sølvverk. På kart fra så sent som ca. 1630 står Kongsberg oppført med dobbeltnavnet Sansberg Silffberget.  (Det vises til linken «Samsonberg».) Undersøkelser i marken har også brakt for dagen en rekke oldfunn som viser at gruvedriften i kongsbergområdet vanskelig kan være annet enn like gammel. Det dreier seg om gravrøyser, steinaltre, bautasteiner (menhirer), skålgroper og helleristninger, mer enn 3500 år gamle minoiske skrifttegn og små gruvestoller og primitive, tilbakefylte gruver av en type som har paralleller i eldre bronsealder på kontinentet (se de respektive avsnitt nedenfor og artikkel om Kjell Aartun under Kretapedia). Disse funnene befinner seg alltid nær hverandre, hvilket ikke kan være en tilfeldighet. Det er derfor stor sannsynlighet for at fornminnene og gruvedriften faller sammen i tid. (Bemerkningen i Topografisk Journal fra 1794 (bd. 2, hft. 8, 1794:14) om at det «i Telemark ennå ses spor av eldgamle, forlatte gruver, som antagelig er fønikernes verk», er ikke uinteressant.  Anne Eriksen, Topografiens verden, Oslo 2007)    

Kongsbergs ukjente  forhistorie

Det har vært en vedtatt sannhet at det i Kongsberg ikke har funnet sted annen virksomhet før 1623 enn hva bønder i Sandsvær måtte ha syslet med av husdyrhold og skogsdrift. Funn av bl.a. tre helleristningsfelter, ett i Gruveåsen på Kongsbergs vestside, mellom to store sølvgruver og bare 20 meter fra den ene, og to på Kongsbergs østside, viser at dette ikke er riktig. Helleristningsfeltene, som ligger inne i malmfelter hvor det er spor av primitiv gruvedrift og de to mindre enn én kilometer fra hverandre, kan med største sannsynlighet knyttes til malmbryting og bergverksdrift i bronsealder eller kanskje enda tidligere. De viser at folk for flere tusen år siden har ferdes i et område med tallrike små gruver. Både helleristningene og skålgroper som er blitt funnet i nærheten, ligger inne i og nær ved steder hvor malmer som blyglans, kobberkis og sølv har ligget lett synlige i dagoverflaten og har vært lette å banke ut fra bergsiden (se bilder og omtale nedenfor). Delvis utgraving (ved medlemmer av det senere KAAF) av et mindre, primitivt malmbrudd med slagmerker etter steinredskaper, i nærheten av helleristningsfeltet, bragte for dagen en trekullbit på bunnen. C14-datering ga en alder kalibrert til ca. 300 f. Kr. (Laagendalsposten 17.3.1988). Helleristningene viser at tildels betydelige samfunn har hatt tilhold på åsen. Disse menneskene har beveget seg i hele dette området med lett synlige malmforekomster i dagen. Det økonomiske grunnlaget for de samfunn som fornminnene vitner om i dette berglendte og karrige området, kan ikke ha vært jordbruk, men må ha hatt sitt grunnlag i malmer og gruvedrift.  Erkjennelsen av malmgruvedrift i Norge i bronsealderen vil, som noe totalt nytt, forandre synet på oldtidens historie i Norge.

Norsk Bergverksmuseum

Ifølge Norsk Bergverksmuseum startet sølvgruvedriften på Kongsberg med et tilfeldig sølvfunn i Gruveåsen i 1623. Lokalhistorisk forskning på gruvedrift i kongsbergområdet, i terrenget og i eldre arkivmateriale (Sølvverkets regnskaper,Diplomatarium Norvegicum etc.) har vist at gruvedriften i Gruveåsen er langt eldre, etter alt å dømme forhistorisk. Åtti år før Sølvverket ble det drevet sølvgruver på Gruveåsen, som ble kalt «Sølvberget». Kvartsdal gruve i Gruveåsen, også skrevet Quartals gruve, er eldre enn Kongsberg Sølvverk, noe regnskapene fra 1628/29 viser. En nyoppdaget inskripsjon ved gruven viser at den var i drift i 1493. Språket er dansk, slutten av 1400-tall, formen mich for «meg» og andreaskorset (hammer og bergsjern-symbolet kom først inn i første halvdel av 1500-tallet), under inskripsjonen bekrefter også alderen. Sølvberget tilhørte det middelalderske bergverket Sandsberg / Samsonberg. Bergverksmuseet hevder at «Sølvberget» (på 1500-tallskart også kalt Argenti Fodinæ, «Sølvgruvene») var begrenset til én liten sølvholdig blygruve i Labrofossen. Det er ikke riktig. En liten, sølvholdig blygruve kan ikke betegnes Argenti Fodinæ på tyske og venetianske kart. Det må dreie seg om atskillig større og oppsiktsvekkende forekomster. Kildeopplysninger i fogdens avhør av Arne Verp i oktober 1623, bekrefter at sølvfunnet stammet fra eksisterende sølvgruver i Gruveåsen. På et gruvekart fra ca. 1700 er Kongsbergs sølvgruver i Gruveåsen avmerket nettopp som «Argenti Fodinæ». Det vises til artikkel om Kongsberg Sølvverk / Samsonberg i Langs Lågen, årbok for 2006, og til linken «Samsonberg».

Fylkeskonservatoren

Under befaring for Kongsberg kommune i forbindelse med utbygging i begynnelsen av 80-årene, overså fylkeskonservatoren i Buskerud, atskillige fornminner. Folk som gikk over området i ettertid, kunne melde om funn av lett synlige fornminner i form av skålgroper, helleristninger, rester av et megalittisk gravanlegg fra sen yngre steinalder, en forhistorisk bautastein og sikre gravrøyser. Funnene ble slått opp i lokalpressen. Fylkeskonservatoren svarte i lokalavisen med å avfeie funnene som «ville ideer», skålgropene var «bare tull», og en minoisk hieroglyf i ligatur var «en nusselig liten bie». De minoiske skrifttegnene så han ikke, heller ikke båtfiguren. Fylkeskonservatoren viste at han fagmessig ikke holdt mål. Han unnlot også å registrere funnene og gjorde seg dermed skyldig i tjenesteforsømmelse. I dag befinner de «ville ideene» seg på Riksantikvarens fornminnekart. Arkeologer kunne senere bekrefte at fylkeskonservatoren hadde tatt feil. Blant skålgropene på det ene helleristningsfeltet, ble det oppdaget fem ukjente skrifttegn som er blitt kakket inn i berget med stein- eller annet grovegget redskap. Den primitive huggteknikken viser at tegnene er eldre en jernmeislenes tid. Arkeologene manglet kunnskaper om egeisk skrift. Innskriften ble senere identifisert av dr. philos. Kjell Aartun. Tegnene viser seg å tilhøre den mer enn 3500 år gamle Linear A-skriften fra den minoiske sivilisasjonen på Kreta. (Se nedenfor og Linear A  Minoan Crete på menylinjen.)

Oldsaksamlingen

Tre arkeologer fra Oldsaksamlingen, som besiktiget helleristningen i juni 1988  (Oldsaksamlingens rapport, 30.6.1988), bekreftet de forhistoriske skålgropene. På grunn av manglende kjennskap til oldtidig skrift, så de ikke den åpenbare likhet mellom fem skrifttegn på berget og bokstaver fra det eldste greske alfabet. Leder for fornminnevernet i det greske kulturdepartementet i Aten, Fotini Zafiropoulos, bekreftet i 1994, på grunnlag av tilsendt lysbilde, at samtlige tegn er lik oldgreske bokstaver fra 8. årh. f. Kr., henholdsvis sigma, delta, tau og koppa, lambda. (Skrifttegnene på berget ligger nær opp til disse bokstavenes form, men samtlige har små avvik som skiller dem fra ovennevnte greske bokstaver.) De ujevne hoggmerkene i skrifttegnene bekrefter at de er blitt hugget inn i berget før jernmeislenes tid, dvs. før jernalderen i Norge, et faktum som ble oversett av de tre norske arkeologene. De tre første tegnene (Linear A –  we tu yu) beskriver de derfor som SOT. De to siste, som tilhører samme innskrift (Linear A pi og ti), og som de ikke kunne assosiere med latinske bokstaver, ble utelatt i rapporten. De burde, uansett ha blitt avtegnet. Den bevisste utelatelse svekker rapporten som vitenskapelig dokument. Heller ikke kjente de til tris-figuren, som finnes på tallrike ristninger i Alpe-området og i Seinedalen syd for Paris. Kunnskapssvikten har slått svært uheldig ut for fornminnevernet i hele kongsbergområdet, som burde ha vært gjenstand for forskning i lys av den informasjon innskriften og tris’en formidler.
Dr. philos. Kjell Aartun kunne i 1994, på stedet, slå fast at de fem skrifttegnene er kretisk-minoisk Linear A-skrift (se nedenfor). Linear A- skriftens tegn er de eneste av alle mulige skriftsystemer som matcher fullstendig innskriften på Kongsberg. I november 1994 var en professor i runologi fra Oldsaksamlingen på stedet, etter å ha hørt om Aartuns identifisering og tolkning/lesning av innskriften. Aartuns tydning så han bort fra, og leste innskriften opp ned som LDS. De to etterfølgende minoiske tegnene pi og ti, forklarte han som «uferdige» figurer. Disse hadde professor i klassisk arkeologi, Axel Seeberg, på grunnlag av fotografi, i 1988 tydet som oldgresk goppa og lambda. De tre første tegnene kan ikke leses, skriver han i sitt svar, dvs. han gjenkjenner dem ikke. Seeberg er klar på at de tre skrifttegn ikke er latinske bokstaver. Runologen vet ikke at hans kolleger seks år tidligere har lest hans LDS som SOT. (Laagendalsposten 8.11.1994 og 6.3.1995). Latinske bokstaver LDS kan umulig leses som SOT. Grunnen er selvsagt at det ikke dreier seg om latinske bokstaver, noe også Fotinis og Seebergs koppa og lambda bekrefter. De fire arkeologer manglet kunnskap om oldgreske bokstaver. Hadde de hatt slik kunnskap, ville de, som Fotini Zafiropoulos, ha knyttet skriften til oldgresk og ikke til latinske bokstaver. Igjen førte kunnskapsmangel, og uforstand i tjenesten til at saken ble prestisjebefengt.
Den amerikanske professoren Cyrus H. Gordon, Brandeis University, som hadde forsøkt å dechiffrere Linear A i slutten av 50-årene, sendte i 1995 en faks til runologen, som hadde sendt ham egne bilder av innskriften og bedt ham bekrefte at de første tre av de fem tegnene er LDS. Men professor Gordon sendte ham en fax, hvor han ba runologen snu bildet opp-ned. Da ville han se at første og siste av de fem tegnene i kongsberginnskriften er henholdsvis Linear A we og ti, forklarte han. Gordon bekreftet, med andre ord, at alle de fem skrifttegn tilhørte ett og det samme skriftsystem, Linear A, for når første og siste tegn er Linear A, er også tegnene imellom samme skriftsystem. Det passet runologen dårlig. Han så derfor bort fra Gordon’s korreksjon, som langt på vei bekreftet Aartuns dechiffrering av skriften. I motsetning til runologen, kunne Aartun forklare samtlige tegn og gi dem en sammenhengende og forståelig oversettelse, som faktisk kunne passe med konteksten på stedet og omgivelsene (gruvedrift på sølv). Det viser at Aartuns identifisering er korrekt, da alle brikker faller på plass, og at SOT/LDS er meningsløs. Resultatet ble da at kollegiale hensyn i kulturminneetatene siden har fortiet den minoiske inskripsjonen. Men feilen arkeologene gjorde berettiger ikke at kunnskap som vil forandre synet på vår eldste historie, holdes tilbake.

Fylkeskulturvernlederen

Da Fylkeskulturvernlederens etat sommeren 2008, på oppdrag fra kommunen, foretok en inventering av kongsbergområdets kulturminner, ble alle oldfunn, så som skålgroper, helleristninger og bautastein, gravrøyser, gravfelt og trolig forhistoriske gruver, strøket fra hennes kulturminnekart. (Riksantikvaren har nå lagt helleristningene og bautastein samt gravrøys på Laugerudkollen (Lafteråsen) inn under  www.kulturminnesok.no ). I forbindelse med planarbeid neglisjerte fylket et kjent arkeologisk objekt, den nevnte gruven med C14-daterting, som dermed sto i fare for å bli sprengt vekk. Et imøtekommende tomteselskap forhindret det.

Riksantikvaren

Riksantikvaren har tidligere beskrevet funn i området som «kulturminner av ukjent art og alder», med tanke på videre forskning, og har uttalt at området har et stort forskningspotensial. Det blir neglisjert av fylkeskulturvernlederen, som neppe kan sies å leve opp til sin tittel. KAAF har derfor ønsket å bistå Riksantikvaren med dette nettstedet. KAAF er av den oppfatning at lovverket skal følges og  ønsker at Riksantikvarens kulturminner av ukjent art og alder, hvorav flere er sikre fornminner, skal få sin lovpålagte beskyttelse. KAAF har derfor funnet det riktig å presentere enkelte av de tallrike fornminner i området,  med bilder, beskrivelser og kommentarer/teorier. I likhet med Riksantikvaren, mener KAAF at ny kunnskap av allmenn interesse bør gjøres tilgjengelig i sin alminnelighet og for forskningen i særdeleshet. Det er KAAFs håp at denne presentasjonen kan bidra til at disse uvurderlige fornminnene kan få den beskyttelse uforstand, kunnskapsmangel og faglig inkompetanse har nektet dem, slik at de kan bevares for ettertiden i sitt autentiske miljø, til ny erkjennelse for forskningen og til glede for kommende generasjoner.

Evidence of prehistoric activity in Kongsberg

(Sammendrag på norsk. Klikk på samtlige bilder, som forstørres)

(Click on all pictures for larger size)

 
 The shrine with a stone alignment
 

This shrine (helligsted) or altar is situated in the forest, in an area with small, backfilled mines, 3 kms from the rock panel with Minoan script and cup marks.

Altar (shown on front page) with the straight stone row in front which is leading up to the small enclosure

The low dry stone wall closing in the altar

Stone alignment, seen from the altar

Recumbent megalithic stone in the stone alignment

The evidence indicates a sanctuary, probably from the Bronze Age. (Altars with stone rows are known from the Early Bronze Age in the Middle East.) However, only an archaeological excavation can probably establish its age, whether it is from the Bronze or Iron Age.

Opp til en liten firkantet plattform i skogen (den samme som er avbildet på Forside),  innhegnet av en lav tørrsteinsmur med en liten åpning mot syd, fører en ca. hundre meter lang steinrekke. Stedet er utvilsomt et forhistorisk helligsted, med plattformen som et altersted. En lang stein er kunstferdig plassert liggende i steinrekken, i noe som kan være en form for megalittisk konstruksjon. Kultsteder med steinrekke er kjent fra tidlig bronsealder i Midt-Østen, bl.a. fra Bibelen (Dommernes Bok). Bare en arkeologisk undersøkelse kan vise om dette helligstedet er fra bronse- eller jernalder. I nærheten finnes primitive små gruver,  og det kan derfor være en sammenheng mellom disse og alteret med steinrekken.

Megalith / Standing stone

img_18705

 

 

 

 

 

 

 

 

This megalith (in the western hills of the town), approximately 1.60 m high, is standig on the very edge of a ledge in a steep hillside, supported and secured from tumbling down into the forest below by a low dry stone platform. Adherent to the megalith is a row of quarried stones, about 6 m long, orientated due E-W. The platform is evidence that the megalith has been deliberately placed in situ by people who also built the adherent stone tail. The megalith with the row of stones seems therefore to be related to a cult of raised stones and megaliths, which may indicate an Early Bronze Age date.  There are small silver mines in the vicinity, and among them one near by, plugged by a low dry stone wall.

img_18651

 

 

 

 

 

 

 

Stone platform under the megalith

Denne steinen, ca. 1,60 m høy, med vekt ca. 2 tonn befinner seg på kanten av en berghylle i Svartås på Kongsbergs vestside.  Steinen er plassert oppe på en plattform av mindre stein, bygget slik opp i tørrmur at den hindrer steinen i å falle utfor skrenten. Oppbygningen beviser at steinblokken er blitt plassert slik av mennesker og at det således dreier seg om en megalitt, en menhir, eller bautastein. Menhirer eller megalitter har åpenbart hatt en kultisk funksjon. Inntil den, og mot berget, er bygget en ca 6 meter lang steinhale. Slike menhirer kan tilhøre en bronsealderkultur, noe som også underbygges av steinhalen.  Steinhaler, eller steinrekker er også knyttet til bronsealderens gravrøyser. Muligens kan denne menhiren derfor være omkring 3000 år gammel. I nærheten finnes en gjenplugget gruve, og noen hundre meter mot vest finnes små «gruvehull» i en bergside, som kan være slått ut med steinredskaper (se bilder og omtale nedenfor). Menhiren synes derfor å stå i forbindelse med  forhistorisk gruvedrift i dette området  og i den sammenheng ha hatt en kultisk funksjon som offerstein. Noen få hundre meter mot nord, i samme åsside, befinner seg en stor, flat offerstein, eller alter med en bred steinhale, som trolig er fra bronsealder (se nesten nederst på siden).  Halen fører opp mot en primitiv, smal gruve i fjellsiden. Disse fornminnene er derfor åpenbart knyttet til forhistorisk gruvedrift.

Probable prehistoric mining near to the megalith

The surface of the rock, in a small «tucked away» valley, seems to have been crushed down, probably with primitive tools like f. i. stone hammers, leaving small openings where quartz veins have been pecked out in search of cristals or metal.
This «gallery» is about 40 cm in diameter and about 40 cm deep. The opening has a rounded edge showing peck marks which have produced the smooth and rounded surface.

(Klikk på bildet som forstørres)

img_1873

 

 

 

 

 

 

 

Close up of the opening

img_1875

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Probable prehistoric mining. Northwestern part of Kongsberg

This peak of the hill is, all around its southern part, a vast, opencast mine. The whole rock face has been quarried and crushed down, as it looks, with primitive tools. The pictures below are from the western side of the peak, where deads from the mining have been backfilled up to a height of eight metres. The pictures show the kind of primitive mining in the 12 meter high rock face. From this part of the opencast mine, the backfilling of deads has been removed, probably in connection with the construction of a dam nearby. There is no historical record or map mentioning this mine. On top of the rock is a thick layer of stone reduced to powder by grinding in order to separate metal from the ore, very likely by means of winnowing. The technique is known from Bronze Age mines in Turkey. The deads from the separation of rock and ore have been thrown down from the top, forming vast areas of scree, the size of gravel, in the hillside below. The quarried rock from  mining was obviously hoisted up to the top of the cliff to be crushed there by hand tools. This meams that the big and extensive mining activity in this hill, situated among the mines of the Kongsberg Silver Works is certainly older than 1623 and going back to a time before the middle of the 15th century, when water power came into extensive use for crushing ore in stamping mills. The very primitive mining still to be seen in the eastern side of the steep cliff, together with the winnowing of  ore reduced to powder, may indicate that the opencast mining in the hillside is going back to prehistoric times, probably to the Bronze Age, which also is indicated by the backfilling nearly to the top of the opencast on the western side.

kongsberg-269-3

 

 

 

 

 

 

 

 

Surface pound marks made with hammer stone tools.

Below: Quartzite hammer stone tool, found at the base of the opencast silver mine. probably Early Bronze Age.

IMG_0445

IMG_0449

IMG_0451

IMG_0453

Cupmarks / Skålgroper

 

Scientifically confirmed cupmarks have been found on three locations in the eastern hills of Kongsberg, and on one location in the western hills of the town.

The three locations in the eastern hills are the rock panel with carvings and Minoan script, with 41 registered cupmarks, another one is the rock panel with three snake carvings and a stone setting in a crosslike formation, with 4 registered cupmarks (see chapters on rock carvings I and II below), and the third one is an isolated big recumbent stone with two cupmarks. This stone, lying on a flat rock panel in the forest, seems to have been quarried and transported to its place, where some scattered stones may indicate a disappeared cairn, probably once a grave. Probably the stones and slabs from what may have been a grave, went into the building of a low stone fence nearby.

On the location in the western hills are two cupmarks situated on a rock panel near the big silver mines Gottes Hülfe in der Noth and Kongens gruve (The King’s Mine). Near to small old surface mining, small burial cairns and between the two rock panels with carvings and cup marks are the remains of a megalithic burial monument from Late Neolithic, probably more than 4000 years old. Its location may indicate that the primitive mining in the area is as old.  

The three locations in the eastern hills are lying within less than 1 km distance of each other, forming a triangle on the map. These four locations have now been scientifically recognised as prehistoric sites with cupmarks which may be dated to as early as Late Neolithic and Early Bronze Age, in a recent master theses from the Department of Archaeology of the University of Oslo. (Bente Fønnebø, Gropristninger i Numedal. Masteroppgave i arkeologi, IAKH, Universitetet i Oslo, 2008.) The theses shows that people have worked and lived in these hills outside the town, leaving their impact on the landscape in the Early Bronze Age, within a rich mining area where numerous small mines are to be seen today. We can rule out the possibility that their activity in these barren hills has been related to agriculture or hunting. A cairn, probably from the Early Bronze Age, confirmed by archaeologist, is situated between two small silvermines, about 80 metres from each of them. The cupmarks and cult places’ nearness to old mines indicate silver and copper mining as the economic basis for a community of the considerable size to which the cult sites with rock carvings bear witness. The presence of  these cult places would be incomprehensible unless it is connected with prehistoric mining. The silver may have been exported, and the uncommon rock carvings seem to be related to an alien culture. The site of the rock panel with carvings I could have been a place where silver was perhaps bartered for other goods. The Minoan inscription will give a date of around 1700 BC for some of the cup marks on the rock panel. The cupmarks in the western hill are also located in a barren area where very rich mining of native silver has taken place.

(Cupmarks are to be found on thresholds of Minoan houses in Gournia and on stone altars in Minoan towns. Cupmarks on thresholds may indicate that they were intended for offerings to protect the homes, like the Roman lares or house gods. Cupmarks could perhaps also have been used for burning of incense, to attract the presence of the gods. This was the intention of burning incense in Egyptian temples. Cupmarks could perhaps also be likened to the so called pygmy cups (miniature ceramic vessels) which have been found, among other places, in Egyptian graves, and in Wessex in England). One of the cupmarks on the rock panel with Minoan script has a deep, circular hole in the middle of the cup, which makes it look exactly like a pygmy cup, seen from above. )          

Rock panel with carvings (Helleristning) I

The carvings and petroglyphs on this rock panel in Kongsberg (discovered in 1987) are quite different from other rock carvings in Scandinavia, apart from the common cup marks. Nothing like this has been discovered elsewhere i Norway. The untypical carvings seem to bear witness of the presence of people from an alien culture. Five characters from the Linear A syllabary of Minoan Crete have been pecked into the rock panel with a blunt instrument, probably a stone, more than 3500 years ago. (See thread no 1, Linear A Minoan Crete, and front page with picture of the inscription.)

Cup mark / Skålgrop

080514-028

 

 

 

 

 

 

 

This picture shows cupmarks on an offering stone in Pseira, Crete (see the chapter «Kretapedia») and has nothing to do with the cupmarks on the rock panel at Kongsberg.

This cup mark ( below) is situated, among many others, on the rock panel in Kongsberg, one meter from the Minoan Linear A inscription. The cup marks are probably offering cups, cut into the rock for the purpose of religious rituals. This cup mark, due to its size and depth, may probably be from the Early Bronze Age. The technique of its cutting is the same as in the Linear A inscription. The context of the inscription, near to cup marks and other small pecks spread over the rock face, characteristic of Bronze Age rock carvings, thus gives an indication of the age of the inscription. (Similar cup marks are to be found among ruins of Minoan towns on Crete, for instance on rock slabs which have been used, as it seems, for cult practices.)

Petroglyphs

Near to this cup mark, there is a figure which may represent a boat.  With the high, upright stern and prow, equally high as what could be the mast, it looks like a ship rendered on a Mycenean vase from late Minoan time ( Ernst Kjellberg og Gösta Säflund, Græsk og Romersk Kunst, 1962, p. 31). To the left is the Linear A inscription, with the signs tu yu  pi ti. The ship figure is pecked into the rock with the same technique as used in the inscription and the cup mark.

Close up of the boat like carving

The Linear A syllables pi ti

A figure pecked into the rock face, three meters from the inscription, may be interpreted as two Minoan hieroglyphs in ligature. i.e. in combination, and thus a written message. Separately, both bear a likeness to hieroglyphic signs on the Phaistos Disc (before 1600 BC), interpreted by Dr. Aartun as representing a winesack (ubu) and a coral (yasru). The three horisontal lines inside the sack may mean a liquid. The Egyptian hieroglyph for water is three ondulating horisontal lines, the one above the other. The sound values of the two hieroglyphs, as deciphered by Dr. Aartun, are u-ya, and the ligature on this rock panel can accordingly be translated as «guesting place», a place to be visited by the gods? In the upper right corner of the picture is a cup mark. The petroglyph also gives an impression of water running out of a water sack. Offering water to the sun god is known from the old Semitic culture.

Beside this petroglyph, there is a rectangle with crossing diagonals and a vertical mid line, neatly cut into the rock, a so called tris. On the bottom line are two cup marks. Trises are not known from Norwegian rock carvings, but numerous tris’es are to be found on rock carvings in the Alps. Rock carvings of tris’es are considered to have been made from 1st  millennium BC to about the beginning of 6th century AD.  (Gaggia, Fabio e Gagliardi, Giorgio, Considerazioni sul gioco del filetto, figura ricorrente fra le incisioni rupestri. Antologia Alpina, Annual report no. 5, Torino, 1986.)


A strange rock carving 3 metres from the Linear A inscription

The pattern resembles Neolithic patterns, like this one on a cardium pottery from La Sarsa Cave, Valencia, Spain.

Cardium_Pottery_La_Sarsa

Disse figurene befinner seg på et helleristningsfelt i Kongsberg. Det øverste bildet viser en skålgrop, en offergrop hugget i stenen, som er svært vanlig på helleristninger.  Den store og dype gropen er av en type som kan være hugget inn allerede i sen stenalder eller tidlig bronsealder (1800 – 1000 f. Kr.). På berget befinner seg også fem skrifttegn (se bilde på Forside) og en figur som er blitt tolket som en kombinasjon (ligatur) av to hieroglyfer (av Kjell Aartun tolket som vinsekken og korallen) som befinner seg på den kjente Faistosdiskosen fra Kreta (før 1600 f. Kr.). De fem skrifttegnene er kretisk-minoisk Linear A skrift we-tu yu  pi-ti, tilsvarende moderne arabisk watuyu baht (<bithi). Tegnene er blitt identifisert og tolket av Kjell Aartun, som i 1992 og 1997 publiserte sin dechiffrering av minoisk skrift og språk. På helleristningsfeltet befinner seg både minoisk Linear A skrift og minoiske hieroglyfer sammen. De fem skrifttegnene som danner to ord, oversettes med «(det) myke rene», kanskje en allusjon til det rene trådsølvet i området. Det finnes primitive små gruver omkring helleristningsfeltet. Hieroglyfene leses u-ya og kan oversettes med (gudenes?) «gjestested». Folk fra det minoiske Kreta kan ha nådd kongsbergområdet for mer enn 3500 år siden på jakt etter sølv. (Helleristningen er utførlig beskrevet i boken «Før Kongsberg ble til».)

Rock panel II with carvings and stone setting

About one km south of the rock panel described above, there is another rock panel with five big stones placed in a crosslike formation (described for the first time in 1982). In between the stones there is a carving of a snake, more than one meter long (discovered in 2008). The head is round, the size of about a 1 kr. mint.  Two more snakes, with open fangs, have been pecked into the rock face. This rock panel is situated on the highest point in the area, surrounded by a vast panorama facing south, southwest and southeast. There are two snake carvings on the rock and at least two cup marks. The snake is considered to be related to a prehistoric fertility cult, and it may also be a solar symbol. The circular head may perhaps represent the sun. (In the old Egyptian religion, the sun was swalloved by a snake during the night.) The five stones laid out in a crosslike formation seem to be related to the summer and winter solstices, and the main axis of the stone setting seems to be pointing at sunset on the horizon at about 10th May. The stones with the snake figure placed in between are obviously of the same age as the serpent carvings, which give the stone setting a prehistoric dating. However, the orientation of the stone setting may perhaps indicate an Iron Age dating, connecting it with the Celtic celebration of the coming of spring at the beginning of May, the Beltane religious feast.

In Wadi Timna in Sinai, where there are Early Bronze Age copper mines, professor Beno Rothenberg, excavating a small temple (14th century BC) dedicated to the Egyptian goddess Hathor, protector of miners, discovered a copper snake, about one meter long. It is obviously a cult object related to miners and mining. The fact that a similar snake is carved into the above described rock panel may indicate that this snake and the cult place were related to the primitive mines in the vicinity.

The snake carving on the rock panel

Mellom de fem steinene i korsformasjon på dette flaberget (oppdaget og beskrevet i det lokalhistoriske tidsskrift Langs Lågen i 1982), som er et enestående kulturminne av ukjent opprinnelse, funksjon  og alder, ble det i 2008 oppdaget slangeristninger, hvorav den ene er blitt krittet opp og avbildet her. Furen er fingerbred, men ble ikke oppdaget før gunstig, lavt sollys falt inn over berget.  Slangen har et sirkulært hode, på størrelse med en kronemynt.  Ristningen er forskjellig fra de få slangebilder som er blitt ristet inn blant bergbilder i Norge og Sverige.   Slangeristninger er sjeldne i Skandinavia og kan ha sammenheng med en forbindelse til Sør-øst Europa og middelhavsområdet.                                                                                                                                                                                                Slangen er blitt forbundet både med solkult og fruktbarhetskult, som forøvrig er to sider av samme sak. Det kan passe med at dette berget ligger på det høyeste punkt i området, med panoramautsikt i sydlig retning.  Det er også blitt funnet fire skålgroper på berget.

Disse helleristningene kan kanskje vise seg å være av stor betydning for belysningen av norsk oldtidshistorie, ikke bare fordi de er blitt funnet på et sted hvor slike etter rådende oppfatning ikke skal finnes og har et atypisk innhold, men også fordi det  mellom de to helleristningsbergene finnes spor av primitiv gruvedrift av en form og teknisk tilstand som peker hen mot tidlig bronsealder. Mellom helleristningsfeltene finnes også flere gravrøyser. Slangekult er gjerne forbundet med bronsealder, og det mest kjente eksempel er bronsealderens Kreta. Helleristningene er et bevis for at folk har ferdes i dette området i oldtiden, trolig så langt tilbake som i eldre bronsealder, og de har beveget seg over et område som har, nær sagt, fullt opp av små skjerp og spor etter primitiv overflategruvedrift. Det gjør det høyst sannsynlig at disse metallforekomstene, av kobber og sølv, er blitt funnet og utnyttet, kanskje allerede i eldre bronsealder eller tidligere. Disse kultbergene ligger der hvor gamle stisystemer har krysset hverandre. Langs stisystemene ligger små, gamle, overgrodde gruver, og siden stisystemene binder gruvene sammen, må gruvene ha tilkommet først, og så helleristningene der hvor stiene møtes.  Det er en indikasjon på at disse gruvene er forhistoriske. Helleristningenes spesielle karakter knytter dem også til en atypisk kultur, og denne er høyst sannsynlig forbundet med en forhistorisk malmbrytende virksomhet. Disse ristningene kan derfor gi oss helt ny kunnskap til belysning av norsk oldtids historie, og om mulige forbindelser mellom Norge og det sydlige Europa for flere tusen år siden.

De fem steinene er plassert slik at deres akse, over tre av steinene, peker mot det punkt på horisonten hvor solen går ned omkring 10. mai, altså midt mellom vårjevndøgn og sommersolhverv.  Det er datoen for den keltiske religiøse vår- og fruktbarhetsfeiring, eller solfest, kjent som Beltane, avledet av navnet for solguden, Belenos, og tane, som betyr ild. Kulten kan gå tilbake til bronsealder, men kjennes fra eldre jernalder. Hvorvidt steinene er blitt lagt slik i bronse- eller jernalder, må bli et åpent spørsmål, men vi kan også tenke oss at berget er blitt brukt både i bronse- og jernalder.

 The snake carving inside the rock formation

(Photos/copyright Elisabeth Nyholm)

The stone setting before the area was laid out for housing

The cross-quarter days (also called mid-quarter days) mark the points midway in time between the solstices and the equinoxes. These four significant seasonal dates were celebrated by the Iron Age Celts of north-western Europe. The most considerable of them was that of the position of sunset at a date midway between the spring equinox and the summer solstice, the date known as Beltane in the Celtic calendar. This corresponds to dates around 6th – 8th May. The fertility of the sun revealed itself in the abundant variety of spring. In its honour the festival of Beltane was celebrated. «Bel» is the sun god Belenos, «tane» means fire. At Beltane the fires of the sun god blazed. In later times, Beltane fires were kindled with great ceremony on the first of May, and the traces of human sacrifices at them were particularly clear and unequivocal. The Beltane festival seems to have been performed on hills or eminences, frequently upon the top of hills, where they were presented with the grandest views of nature. (This custom has survived until our days in the  rising of May trees and May sun wheels.) The serpent carvings and the cup marks could also indicate a dating to the Bronze Age. Be that as it may, the Celtic Beltane feast may have very ancient roots, going back to the Bronze Age and an ancient sun cult. There is a possibility that on an older Bronze Age cult site or sanctuary, these five stones were placed in the Early Iron Age on the spot where a Beltane feast was celebrated. Anyhow, there may have been a connection with the rock panel I above, not far from this place, evidencing a hitherto unknown culture, exploiting these mostely barren hills on the eastern outskirts of Kongsberg, a culture that may have mined the local silver and copper ores only 300 – 400 meters away.  

(Douglas C. Heggie, Megalithic Science. Ancient Mathematics and Astronomy in Northwest Europe.  Jacob Streit, Sun and Cross From Megalithic Culture to Early Christianity in Ireland.  James G. Frazer, The Golden Bough)

Ruin of a probable cult house

Beside a small creek in a narrow cleft between these two sites with rock carvings, a strange ruin of a small house, ground plan approx. 4×4 meters, built in a dry stone technique, is situated between the creek, which here forms a small pool, and a 10 meter high vertical rock, fencing in the creek. The ruined stone house, built of roughly quarried stone blocks, is closed in by big boulders fallen from the rock, at its back side and the pool at its front side. The front side has a narrow opening through wich water has obviously been led into the building. This building, in modern terms, has had no practical function, whatsoever. The place is dark, overgrown and more or less unaccessible. A prehistoric cult house, connected with the sites with rock carvings and ancient mining? The situation of the building, confronting water and close to big boulders, in a desolate and dark place may perhaps indicate a prehistoric cult place. In the Bronze Age rich offerings to the gods were hidden beneath big stones and laid down i water and bogs, and this building is located in a place which thus may have been considered holy.

The ruined building seen from above. We see the back wall, rising over three meters from the ground floor which is covered by stones fallen in from the walls, built against the big boulders fallen from the high rock. The pool to the left

Looking into the ruin, from the pool

Probable prehistoric mines, Kongsberg

Close to a small creek, approximately midway between the rock panels with carvings I and II, there is a small, primitive opencast mine and adit, found in 1988. The adit has a circular opening derived from firesetting and the greater part of the tubeformed opening is continuing under the surface of the turf. The mine was originally completely backfilled and hidden behind a low dry stone wall. The symmetrically curved opening is only 30 cm high at its apex, and the adit is steeply sloping downwards. These are typical traits, coincidentally or not, for Early Bronze Age mines on the continent. Along the sides of the rock there are vestiges of opencast mining, mostly covered by an overgrowth of thick moss. The sloping form of the mine and the backfilling, the dry stone wall plugging the opening and the mine’s technical state may indicate that the mine was worked in the Bronze Age. This can be underpinned by the fact that it is situated in an area where people have worked and had cult places nearby, maybe as far back as in the Early Bronze Age. There are many small mines in this area, also along the creek, and the economic basis for exploiting this area in prehistoric times, as evidenced by the cult places, has certainly not been agriculture, but most probably mining. The ore has been silver, galena (lead), and chalcopyrites (copper). Near by there are small cairns, i.e. prehistoric graves.

The opening of the adit or gallery of the mine

The rock with the adit and opencast mining

The opening of the mine is in the middle bottom of the low rock. The whole rock seen in the picture is an opencast mine, completely overgrown with turf and moss, discovered in 2005, so that the surface looks untouched and natural, apart from the the low opening of the adit. Deads from the surface mining activity have been put back in place, in order to «reconstruct» the original shape of the mined rock. Deads piled up on the rock over the opening of the small mine and on top of the rock on both sides of the opening, can bee seen under a thick layer of moss. A custom of  filling back and «repairing» what has been taken from «Mother Earth», may be the reason for this restoring of the mined rockface. If this is right, an  Early Bronze Age dating for the mine is not out of the question.

(Photos/copyright Elisabeth Nyholm)

Probable prehistoric mine, may be from the Early Bronze Age. Northern outskirts of Kongsberg
We see a stone mining tool in situ, a quartzite wedge left there by the ancient miners.  The narrow mining pit has been completely emptied of its ore. Discovered in August 2008.

image001-431

Rock face of the same mine with pound marks from mining with stone hammers. The ore has been crushed down from the surface of the opencast. At the bottom of the rock face is an opening to a narrow adit, almost hidden in the turf.

image001-441

The opening of the primitive adit

image001-69

A backfilled mine some 60 meters away. probably Early Bronze Age. We see the the mined rock face in the background. All deads from the mining has been put back in front of the rock face

image001-64

Cairn about a 100 metres from the mines. Probably a grave from the Bronze Age

Hammer stone

skann08-12-07-19041

Prehistoric mining tool of quartzite found at Kongsberg in 2000, probably from the Early Bronze Age. This hammer stone has probably been used for grinding ore. It was found under a thick layer of moss on a platform built along a vertical rock face where mining seems to have taken place. Quite similar stones have been found during excavation of Bronze Age mines in England.

Knakke- eller malestein av kvartsitt, funnet på en plattform inntil en bergvegg på Kongsbergs vestside. Antagelig et bergverksredskap brukt til å håndknuse malm, hvilket fremgår av de flatslitte sidene. Sannsynligvis fra eldre bronsealder.  Helt like steiner er blitt funnet under utgraving av bronsealdergruver i England.

skann08-12-14-1611

Medieval mining tool – Kongsberg

Bergsjern funnet 1988 i gravrøys på Kongsberg. Røysen består for en stor del av bruddstein som stammer fra gruve ca. 250 meter fra stedet med røysfeltet som har fem røyser beliggende noen få meter fra hverandre. Røysene har geometriske former som oval, firkant, sirkel og trekant. Alle røysene inneholder store mengder bruddstein fra samme gruve. Lignende redskap kjennes fra England, fra middelalder, men er ukjent i Skandinavia. Redskapet er antagelig laget av myrmalm.Formen har tydelige likhetstrekk med redskaper fra merovinger- og vikingtid. Gruveredskapet er antagelig mellom 1000 og 1500 år gammelt. Lengde 10,8 cm.

Stone setting with astronomical indications

Two hundred meters east of the rock panel with the Linear A inscription, a group of big stones on the bare rock face seems to form a triangular stone setting. Four big stones in a straight line, approx. one hundred meters long, seem to be aligned to the point on the horizon where the moon sets at major standstill each 18,61 years, during mid summer. The moon sets and rises at eight extreme points on the horizon during a cycle of 18,6 years, and lines connecting these stones in what could be a lunar calendar, point to six of these extreme rising- and setting azimuths of the moon at the 60th parallell. In the middle of the alignment of the four stones, is a small hut. A stone may have been removed during its construction. One of the two «missing» lines may therefore have passed over a stone placed where the hut now stands. The last «missing» stone may eventually have been built into a low stone fence (see drawing). Probably Early Bronze Age. Discovered in 1989.

Steinsetting, ca. 200 meter øst for helleristningen med Linear A-innskriften, som synes å ha linjer som peker mot månenes ytterste opp- og nedgangspunkter på horisonten i dens 18,6 års syklus, I motsetninge til solen, som har fire vendepunkter på horisonten i løpet av ett år, to for henholdsvis soloppgang og -nedgang ved sommersolhverv og to tilsvarende for vintersolhverv, har månen åtte vendepunket som den beveger seg mellom ved nedgang og oppgang over en niårsperiode. Den kommer derfor tilbake til sine ytterste vendepunkter for oppgang og nedgang hvert 18,6 år. Seks av vendepunktene synes angitt ved linjer over disse steinene, slik de ligger plassert på berget. At en linje mangler, kan forklares ved at en hytte står der den skulle ha stått i fire-steinsrekken, og siste eventuelt mangelnde linje passerer over en steingard hvor en stein i systemet kan være plassert. Muligens fra eldre bronsealder. Funnet 1989.
Tegning: Per Sunmann


Click on picture for larger view

Flesberg
This mine is situated in an altitude of 600 meters above sea level, in Flesberg in the valley of Numedal, 35 km north of Kongsberg, shown in 2006 by Kjell Landerud. There are several remains of very ancient mining in the area, probably prehistoric. There are no historical records referring to this or the other small mines which seem to have been worked with stone tools. The area is not known as a mining area, and the primitive mines have been known only to the local landowners.

The fact that such small, primitive mines are to be found in places far up and away in desolated hills and mountains, far from settlements, shows that prehistoric miners must have been «everywhere», roaming the wilderness in search of copper and precious metals. They certainly had some signs to look for, like type of vegetation, colour of the rocks and white quartz veins. Ore may also have been found during hunting in forests and mountains. Maybe the vegetation covering the the rock ground was more sparse in late Stone Age and Early Bronze Age in places where ore was found.

This mine in Flesberg, shown below, has all the characteristics of a mine worked in the Early Bronze Age, with very close parallells in the Mount Gabriel Early Bronze Age mines in Ireland: A wide opening which looks quarried, and inside a tubeformed adit , sloping downwards, 70 cm in diameter and six meters long, worked with the use of fireseting, which gives the tube form. No mining tip is to be found in front. it is buried under a 20 cm layer of turf. This mine may prove, for the first time, the existence of prehistoric mining in Norway, probably in the Early Bronze Age ,which has been unknown to Norwegian archaeologists. The ore has certainly been copper, and the mine may be more than 3500 years old. However, the possibility that the mine may be mediaevel, can not be ruled out.

This find in Flesberg shows that the Kongsberg mining district in all likelihood has been exposed to  searching for metals, at least as early as the remains of prehistoric mining in Flesberg.


The opening of the mine. The opening of the adit to the right, inside. There are no paths leading into the area, and it is very difficult to detect the mine. The entrance is lower than one meter, and very primitive tools must have been in use.


The adit inside the grotto like opening


Close up of entrance to the six meters long adit.


Close up of wall inside the adit

Looking out of the mine from inside the adit


Billedserien viser primitiv gruve, med fyrsatt stoll, ca 6 meter lang og 70 cm i diameter, som befinner seg i uveisomt fjellterreng i 600 meters høyde i Flesberg. Gruven har bare vært kjent av den lokale grunneier. Det finnes ingen gruvehistorikk i dette området. Gruven har et utseende, noe som skyldes den primitive driftsteknikken, som samsvarer med nærmere fire tusen år gamle gruver i bl.a. Mount Gabriel i Irland, og er høyst sannsynlig fra eldre bronsealder. Man kan se slag- og knusemerker etter stumpe redskaper, sannsynligvis steinredskaper på veggene. Malmen har åpenbart vært kobber. At man har drevet så gammel gruvedrift i Flesberg som denne gruven tyder på, viser at det samme utvilsomt har funnet sted i kongsbergområdet med sin enorme utstrekning, hvor malmen har vært atskillig lettere å oppdage.

Flesberg 2

Probable prehistoric mining

A few kms north of the above described mine, in the same mountain, there is another complex of very primitive mining in the steep, overgrown hillside, shown in August 2008 by Aud and Gunnar Stuvstad. The vertical rock face has been knocked down with primitive tools, in all likelihood with stone implements, to a considerable hight and for a considerable distance along the hillside overlooking the valley. Two sites, about 300 meters apart and belonging to this same primitive mining activity, are marked with short back filled adits or galleries. Firesetting seems to have been employed. The one to the north has a semicircular opening, about one meter high and 1,5 meter long. The rock face has been knocked down in a vast area surrounding the opening, above, and to both sides. The broken rock/deads in the backfilling has the size of gravel. Only fifty meters from this mine adit, there is a big stone with two big cup marks.

The southern mine is a gallery with overhang, about four meters high in the opening. There may be an inclined adit inside, to the left, completely backfilled. The broad, white ore bearing vein over it, with conspicuos peck marks, has been knocked down with very primitive tools, or stone tools. In front of the opencast gallery, there is a big stone with small cup marks. There is no mining history or recorded mines in this area. The mines have never been registered before, having only been known to the local farmer. The ore was probably copper, may be even native copper. The two stones with cup marks, in front of the mines, indicating a place for religious cult and offerings connected with the ancient mining, give some sort of a clue to the age of the minig activity that once has taken place on the spot. They give evidence that the mining is prehistoric, and the primitive aspect of the mining indicates that it is older than the use of iron implements. Hence, the possibility of a Bronze Age dating cannot be ruled out, and then possibly a dating to the earlier part of the Bronze Age, and even late Neolithic.

It may look like the Flesberg area in prehistoric times may have been an important area for copper mining. Only further investigations can give an answer to the extent and age of the mining.

The northern opencast mine with the small, semicircular opening of the adit

The opening of the adit

The knocked down rock face above the adit

Peck marks in the same rock face

The same rock face

The stone with cup marks in front of the mined rock face

Cup marks

Cup marks

The southern mine/ opencast gallery. Pointing to the possible opening of a backfilled adit

The pecked out vein to the left in the picture above. The surface shows evidence that stone implements were in use for crushing the ore out of the surface. Probably Early Bronze Age.
Den sterkt knudrete overflaten viser at steinredskaper har vært benyttet til å banke løs malmen, slik at hardere partier stikker frem. Teknikken viser at metallredskaper ikke har vært benyttet, og at gruvedriften er forhistorisk. Eldre bronsealder er det mest sannsynlige tidsrom.

Close up of the peck marks

The gallery ceiling

The opencast gallery

The opening of the mine/gallery. In front there is a stone with small cup marks.

Denne gruven i Flesberg, på samme side av Lågen som ovestående gruve, har også bare vært kjent av grunneier. Den er ikke tidligere registrert og det finnes ingen gruvehistorikk for området. Den vesle stollåpningen går ca. 1,5 meter inn i berget. Den er tilbakefylt i bunnen, men ser ut til å kunne fortsette nedover under fyllen. Fyllen består av småknust stein, og den ujevne, halvrunde åpningen tyder på at den er fyrsatt og blitt banket ut med primitive redskaper, trolig av stein. Over åpningen er fjellsiden blitt hamret ned i stor høyde og bredde, hvilket vises på bildene. Malmen, sannsynligvis kobber, har ligget utenpå bergsiden og har vært lett å slå ned, selv med steinredskaper. Virksomheten på bergsiden i denne bratte skråningen har strukket seg over flere hundre meter, og ca. 300 meter mot syd er berget blitt åpnet i en vid strosse som også er blitt tilbakefylt, nærmere fire meter høy (ses på de to siste bildene). Til venstre ved åpningen ses et lyst, kvartsrikt parti med sterkt knudret overflate (klikk på bildet for forstørrelse). Den sterkt opphakkete overflaten viser at steinredskaper har vært i bruk. Få meter foran den første gruveåpningen og like foran den andre, står store steiner med skålgroper. Plasseringen viser at de har hatt tilknytning til gruvevirksomheten i umiddelbar nærhet. Dette har utvilsomt vært offersteiner, og ofring før man brøt malmen er kjent fra forhistorisk og primitiv gruvedrift. Steinene med skålgroper er i seg selv bevis for at gruvedriften er forhistorisk. At steinredskaper åpenbart har vært i bruk, tyder på høy alder for gruvedriften, og eldre bronsealder kan ikke utelukkes.

Photos Gunnar Stuvstad

Rollag

On a broad ledge high up in a hillside on the western outskirts of Rollag in Numedal, 10 kms north of Flesberg, a series of six platforms have been built along a 5-10 meters high vertical rock face, shown in 2007 by Randi Voldbakken. The rock face seems to have been exposed to mining on the surface for a length of approx. one hundred meters. The pictures show two typical platforms, one is approx 4,5 meters high. The platforms have most likely been continually raised alongside the rock face as the mining has moved upwards. Firesetting seems to have been employed on the platform floors, indicated by the shallow, backfilled galleries behind them. Platforms, called access platforms, built alongside steep rock faces, are known from the Chalcolithic and Early Bronze Age copper mines in Rudna Glava in Serbia. The age of these primitive mines in Rollag is not known. They have been unknown to archaeologists and never registered before. This is not a mining area, and no mining record exists for this mining. The ore was obviously copper.

Platforms alongside the rock face

The inclined, fireset gallery on top of the platform floor

One of the big cairns on the edge of the ledge, 50 meters from the row of opencast mines along the high rock face.

Prehistoric, quarried rock at Svartås, Kongsberg

This small rock, in the hill on the west side of the town, was almost covered under a cap of backfilled, broken stones, partly piled up in a dry stone walling around its highest parts. The lower, broken or quarried part of the rock was completely backfilled, and a great part of the filling consisted of broken quartzites. (The backfilling was removed because the site is in a construction area.) Some kind of «mining», for crystals, quatrz, or ore has obviously taken place. Pound marks show that very primitive methods of breaking up the rock have been used, most certainly by using stone hammers (the broken quartzites in the back filling). The reason for the backfilling may be religious, envolving ideas of «restoring» the rock and making good the damage inflicted upon Mother Earth. If this is right, the «mining» may go back to the late Stone Age or Early Bronze Age. This site is not far from an area with great mining activity in the 17th and early 18th century.

A similar phenomenon, where quatrz had been quarried from the wide and low, flat rock which had been subsequently completely clad in with stones and stone fragments all around its broken parts, was found in Sweden a few years ago. Something like this had never been discovered before, and its purpose is unknown. However, based on material found in the back fill, it was dated to approx. 1000 – 500 BC. (See Joakim Goldhahn & Terje Østigård, Rituelle spesialiteter i bronse- og jernalderen, Gøteborg Universitet, 2007.)


The rock after removal of the backfilling. The backfilling is still in situ on the top


A big part of the front of the rock has been broken off


Pound marks along the side of the rock

Prehistoric offer stone, or altar

Not far from the site shown above, on the west side of Kongsberg, this big rock, weighing about seven tons, has once been quarried from the rock face near by and brought to rest in a horisontal position in a small slope. Its surface has the size of a dining table. it is certainly prehistoric and has probably been an altar where offerings have taken place. Something like this has never been found in Norway before. Nearby are some cairns, probably prehistoric. The altar stone is encircled by a dry stone wall, consisting og big, quarried stones and partly fallen down.  A broad stone tail is leading from it up the slope to a long, low cairn, consisting of big stones. The altar therefore seems to have some connection with the mine and ancient miners, for whom it may have been a place for worship. The megalithic size of the altar, the stone tail and cairn, give an impression of belonging to the Bronze Age, perhaps its earlier part. If a date is found for the altar, the mining activity will certainly be of the same age, as the only reason for the altar having been placed here, seems to be mining. There is evidence of primitive mining only a few hundred meres from the offering stone.


The altar and tail, seen from above, near the mine, looking due east.


The altar, seen from north


Front of the altar, with dry stone wall, seen from the south


Close up of altar, dry stone wall and tail, seen from the south.

Probable holy precinct (Horg/helligsted) 

On the north-eastern side of town, on a high point in the rocky hillside, overlooking the valley below, a ring of roughly quarried stones, perhaps originally in a low dry stone wall, forms an almost circular precinct. Two bigger, roughly quarried stones stand on either side of the narrow opening, marking the entrance to the enclosure. From these two big entrance stones, a low dry stone fence or wall is running straightly north-south, for some meters. Standing in the entrance, and looking due west, the sighting line passes over the middle point of the highest mountain top (Jonsknuten) on the horizon, just behind the hills on the other side of the town, where the sun sets on spring equinox (21th March). The precinct may therefore be a prehistoric cult place. There are old mines in the vicinity.  On the frontpage there is a picture of the precinct, viewed from the entrance.

Menhir (Bautastein)

This upraised stone is a so called menhir (a Breton word which means «long stone»). It is located on the eastern side of town. It has a fallic form, is 2,10 m high, weighs about 1,3 tons and stands in an inclined position. Particularly interesting is the cavity on the top, like a half cup mark, and a small groove at the edge. The cavity and the groove are evidence that some liquid for  libation offering used to be poured on the cavity on the top, running down along the side of the menhir. It may date from the Early Bronze Age to the late Iron Age. It was once known as «Woman’s stone» («Kjerringsteinen») by the locals. On the continent, in certain places, in earlier centuries women, hoping to get pregnant, used to go to such menhirs, certainly a tradition handed down from prehistoric times and related to fertility rites. It is interesting that this menhir is situated only 10- 50 meters from small and shallow old mines and adits, now hidden beneath the soil, with no historical record.

Cairn, probably Early Bronze Age (Gravrøys)


This cairn is situated on the northwestern outskirts of Kongsberg. There are many cairns in the same area. This cairn has a tail of big stones, seven meters long. The tail may indicate an Early Bronze Age grave. it is 3,5 meters high and six meters across, sunken in in the middle. Old silver mines are situated to the south, not far from this place. The numerous cairns in this area may have been a cemetry for ancient miners since mining, and not agriculture, seems to have been the only economic bases for the community who left the gravemounds.                                                                                                                                            Photos Kjell Landerud


The tail/row of stones

Close up of the cairn

Kommentarer er stengt.

%d bloggers like this: